Hopp til innholdet

Beinhinnebetennelse – Shin Splint – MTSS

(Dette er en informasjonsartikkel skrevet av fysioterapeutene/manuellterapeutene Magnus Håmsø og Tord Moen på Movon. Kopiering av innhold er greit, men henvis gjerne til denne nettsiden ved kopiering)

For deg som ikke er interessert i å lese hele artikkelen, men som strever med plager i leggen(e) relatert til aktivitet.

De fleste som finner denne siden er sannsynligvis mindre interessert i den lange beskrivelsen, og mest interessert i hva smertene i leggen kan være, og hvordan man kan behandle dem.

Derfor starter vi med det.

Hvis du har aktivitetsutløst smerte i nedre ⅓ av leggbeinet, som i tillegg er ømt for trykk på et område på mer enn 5cm, så er det sannsynlig at du vil få beskjed om at du har MTSS eller “beinhinnebetennelse”. Hvis du har plager som ikke bekymrer deg, men allikevel er plagsomme, så kan du forsøke å følge rådene under for å behandle deg selv. Dersom du trenger veiledning så anbefaler vi å bestille en time hos en av våre terapeuter som kan hjelpe deg med rehabilitering.

I første omgang kan man redusere belastning og trene innenfor smertegrensene over en lengre periode. Dersom du får smerter som gjør at du må endre løpesteget eller har smerter som varer mer enn maks noen timer etter aktivitet, så har du gjort for mye. Du bør forsøke å gradvis trappe opp treningsmengden uten forverring av plagene, men vær innstilt på at det kan ta tid.

For en guide til gradvis opptrapping av løping etter skade så kan du se denne enkle guiden.

Man bør i tillegg øke styrken i leggmusklaturen, og dette tolereres som regel godt av folk med denne skaden. Man bør trene leggmusklene med tunge vekter, og helst trene med både strakt og bøyd kne.

Det er viktig at man får nok og god nok søvn, og at man har tilfredsstillende ernæring slik at skaden kan tilhele seg selv. Ved stor energimangel og/eller spiseforstyrrelser kan plagene forverres.

Dersom man er overvektig vil det kunne hjelpe på skaden å gå ned i vekt.

I noen tilfeller kan det hjelpe å endre sko eller bruke innleggssåler, men dette er ingen erstatning for å tilpasse belastningen og trene hensiktsmessig styrketrening.

Dersom plagene ikke går over så anbefaler vi å kontakte en av våre terapeuter for hjelp, og det kan da i noen tilfeller være aktuelt med trykkbølgebehandling for å behandle smerten, forutsatt at andre tiltak er gjort konsekvent over tid og ikke har gitt tilfredsstillende resultater.

Lykke til.

For deg som ønsker mer utfyllende informasjon

Hva er MTSS?

Smerter i leggen kan komme av flere ting, men en av de vanligste årsakene er er «beinhinnebetennelse». Navnet er misvisende da man ikke kan si at det er en betennelsestilstand 1,2 , men det betyr ikke så mye for hvordan det håndteres og behandles. For ordens skyld er den mest sannsynlige teorien nå at plagene skyldes en stressreaksjon i beinet som følge av at nedbrytningen av bein som følge av belastning skjer raskere enn oppbygningen kroppen klarer å mobilisere 3–6.

Hvorfor får man MTSS?

For mye, for fort, for hardt, for ofte og med for lite hvile er kort oppsummert den viktigste risikofaktoren for skaden 7. Å være kvinne, overvektig, tidligere skadet og enklete biomekaniske faktorer i fot og ankel kan gi også økt risiko for skaden 3,8–15.

Hvordan vet man at det er MTSS man har ?

Diagnosen stilles av helsepersonell som fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer eller leger, og det er ikke nødvendig med bildediagnostikk for å bekrefte diagnosen. Bildediagnostikk kan være nødvendig for å utelukke andre diagnose.

Det er tre hovedpunkter som skal til for å stille diagnosen:

  • Smerten forverres med aktivitet
  • Smerten er verst på innsiden av skinnbeinet i leggen
  • Det er vondt/ømt å trykke mot ca 5cm av indre, nedre ⅓ av skinnbeinet

Den viktigste alternative diagnosen som ligner mest på MTSS er en stressfraktur. Da ser man gjerne at et lite punkt eller mindre område av skinnleggen (<5cm) ømmere og vondere enn resten. Dersom dette er tilfelle så er behandlingen annerledes og man bør vente med trening inntil skaden er undersøkt av helsepersonell.

Andre aktuelle diagnoser kan være, men er ikke begrenset til:

  • Nervesmerter fra rygg eller nervens forløp langs benet
  • Redusert blodsirkulasjon i knehasen
  • Muskulære skader
  • Redusert blodsirkulasjon i lår eller lyske
  • Kronisk muskellosjesyndrom i leggen (compartment syndrome)

Hvordan behandles MTSS ?

Belastningsstyring

Det viktigste i behandling og rehabilitering av MTSS er belastningsstyring.

På den ene siden handler belastningsstyring om å redusere belastningen nok til å unngå videre overbelastning, og sørge for nok tid til regenerering/restitusjon av beinet 16.

På den andre siden handler belastningsstyring om å trene nok til å stimulere til vekst. Dette kan gjøres med tilpasset belastning som gradert løpetrening og ved å trene styrke som kan bidra til å redusere belastningen på beinet, som f.eks. styrking av leggmusklatur 14,17–23.

Ernæring

Man er også avhengig av nok næringstoffer for å bedre benhelsen, da særlig vitamin D og kalsium24. Kvinnelige utøvere er ekstra utsatt for redusert benhelse og må ta ekstra hensyn mht ernæring og særlig hensyn til underernæring 25.

Søvn

Nok og god nok søvn kan være avgjørende for gjenoppbygging av benvev, og uregelmessig søvnrytme, redusert (<6 timer) eller for stor (>9-10 timer) søvnmengde og redusert søvnkvalitet er sett i sammenheng med redusert bentetthet og benhelse 26.

Endring av mekaniske faktorer (innleggssåler, sko, tape)

Effekten av tiltak som endrer mekaniske faktorer er usikker og ikke godt dokumentert, men basert på sammenhengen som er observert mellom mekaniske faktorer og risiko for skade så kan det i enkelte tilfeller være et fornuftig tiltak å prøve ut 3,15.

Trykkbølgebehandling

Effekten av trykkbølgebehandling for MTSS er også usikker. Det er ingen klar dokumentasjon på at det har effekt, og resultatene i studier varierer 27,28. I noen tilfeller kan man forvente forbedring, men dette anbefales ikke med mindre andre tiltak er forsøkt og ikke gir tilfredsstillende forbedring.

Veien videre

Hvis du har flere spørsmål eller ønsker undersøkelse og behandling av dine leggplager, så kan du bestille time hos en av våre terapeuter. Lykke til!

Referanser:

  1. Johnell, O., Rausing, A., Wendeberg, B. & Westlin, N. Morphological bone changes in shin splints. Clin. Orthop. 180–184 (1982).
  2. Bhatt, R., Lauder, I., Finlay, D. B., Allen, M. J. & Belton, I. P. Correlation of bone scintigraphy and histological findings in medial tibial syndrome. Br. J. Sports Med. 34, 49–53 (2000).
  3. Winters, M. Medial tibial stress syndrome: diagnosis, treatment and outcome assessment (PhD Academy Award). Br. J. Sports Med. 52, 1213–1214 (2018).
  4. Magnusson, H. I. et al. Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. Am. J. Sports Med. 29, 712–715 (2001).
  5. Ozgürbüz, C. et al. Tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome: a controlled study. J. Sports Sci. Med. 10, 743–747 (2011).
  6. Frost, H. M. Strain and other mechanical influences on bone strength and maintenance. Curr. Opin. Orthop. 8, (1997).
  7. Kortebein, P. M., Kaufman, K. R., Basford, J. R. & Stuart, M. J. Medial tibial stress syndrome. Med. Sci. Sports Exerc. 32, S27-33 (2000).
  8. Yates, B. & White, S. The incidence and risk factors in the development of medial tibial stress syndrome among naval recruits. Am. J. Sports Med. 32, 772–780 (2004).
  9. Gemmell, I. M. M. Injuries among female army recruits: a conflict of legislation. J. R. Soc. Med. 95, 23–27 (2002).
  10. Newman, P., Witchalls, J., Waddington, G. & Adams, R. Risk factors associated with medial tibial stress syndrome in runners: a systematic review and meta-analysis. Open Access J. Sports Med. 4, 229–241 (2013).
  11. Reinking, M. F., Austin, T. M., Richter, R. R. & Krieger, M. M. Medial Tibial Stress Syndrome in Active Individuals: A Systematic Review and Meta-analysis of Risk Factors. Sports Health 9, 252–261 (2017).
  12. Bliekendaal, S. et al. Incidence and risk factors of medial tibial stress syndrome: a prospective study in Physical Education Teacher Education students. BMJ Open Sport Exerc. Med. 4, e000421 (2018).
  13. Beck, T. J. et al. Stress fracture in military recruits: gender differences in muscle and bone susceptibility factors. Bone 27, 437–444 (2000).
  14. Hart, N. H. et al. Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. J. Musculoskelet. Neuronal Interact. 17, 114–139 (2017).
  15. Moen, M. H., Tol, J. L., Weir, A., Steunebrink, M. & De Winter, T. C. Medial tibial stress syndrome: a critical review. Sports Med. Auckl. NZ 39, 523–546 (2009).
  16. Fredericson, M., Bergman, A. G., Hoffman, K. L. & Dillingham, M. S. Tibial stress reaction in runners. Correlation of clinical symptoms and scintigraphy with a new magnetic resonance imaging grading system. Am. J. Sports Med. 23, 472–481 (1995).
  17. Popp, K. L. et al. Bone geometry, strength, and muscle size in runners with a history of stress fracture. Med. Sci. Sports Exerc. 41, 2145–2150 (2009).
  18. Popp, K. L. et al. Bone strength estimates relative to vertical ground reaction force discriminates women runners with stress fracture history. Bone 94, 22–28 (2017).
  19. Moen, M. H. et al. The treatment of medial tibial stress syndrome in athletes; a randomized clinical trial. Sports Med. Arthrosc. Rehabil. Ther. Technol. SMARTT 4, 12 (2012).
  20. Paul, I. L. et al. Musculo-skeletal shock absorption: relative contribution of bone and soft tissues at various frequencies. J. Biomech. 11, 237–239 (1978).
  21. Radin, E. L. Role of muscles in protecting athletes from injury. Acta Med. Scand. Suppl. 711, 143–147 (1986).
  22. Winter, D. A. Moments of force and mechanical power in jogging. J. Biomech. 16, 91–97 (1983).
  23. Milgrom, C. et al. The effect of muscle fatigue on in vivo tibial strains. J. Biomech. 40, 845–850 (2007).
  24. Fischer, V., Haffner-Luntzer, M., Amling, M. & Ignatius, A. Calcium and vitamin D in bone fracture healing and post-traumatic bone turnover. Eur. Cell. Mater. 35, 365–385 (2018).
  25. Mountjoy, M. et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad--Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br. J. Sports Med. 48, 491–497 (2014).
  26. Swanson, C. M. et al. The Importance of the Circadian System & Sleep for Bone Health. Metabolism. 84, 28–43 (2018).
  27. Jd, R., A, C., Jp, F. & N, M. Low-energy extracorporeal shock wave therapy as a treatment for medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine vol. 38 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19776340/ (2010).
  28. Korakakis, V., Whiteley, R., Tzavara, A. & Malliaropoulos, N. The effectiveness of extracorporeal shockwave therapy in common lower limb conditions: a systematic review including quantification of patient-rated pain reduction. Br. J. Sports Med. 52, 387–407 (2018).